Julaften eller bursdagen: tolv pakker, gavepapir over hele stua og, etter tjue minutter, toåringen din som leker inne i esken fra en av dem. De nye lekene ligger rundt, halvveis pakket opp. Og du lurer på om det trengtes så mye.
Hva studiene sier, kort fortalt
I en studie lekte 36 barn fra halvannet til to og et halvt år i et rom to ganger, et kvarter hver gang: én dag med 4 leker og en annen dag med 16. Med 4 byttet de leke sjeldnere, lekte lenger med hver leke og på flere måter. Ifølge pressemeldingen fra forskernes universitet gikk de fra å stable eller velte leken til å mate den, gjemme den eller bruke den som hammer (Dauch og kolleger, 2018). Det er en liten laboratoriestudie med svært små barn: Den sier ikke hvor mange leker det er lurt å ha hjemme, ikke om det samme skjer når barna er fire eller sju år, og heller ikke at det er skadelig å ha mange.
Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) anbefaler å velge leker som ikke stimulerer barna for mye, og som oppmuntrer dem til å bruke fantasien, selv om den ikke sier hvor mye som er for mye. Hovedforfatteren av rapporten deres om leker oppsummerer det slik: De beste lekene er verken prangende eller dyre, og de kommer ikke med en app (AAP, om de beste lekene). Og AAP-veiledningen som forklarer rapporten, minner om at ingen leke er nødvendig for at et barn skal nå neste milepæl (AAP, om hvordan du velger leker).
Om elektroniske leker finnes det et konkret funn. I en studie med 26 familier med babyer på 10 til 16 måneder sa foreldrene færre ord, og det var færre samtaleturer, når de lekte med elektroniske leker enn med tradisjonelle leker eller med bøker (Sosa, 2016). Det er et lite utvalg, og studien måler samtalen under leken, ikke språkutviklingen. Men det stemmer med det AAP og den amerikanske logopedforeningen skriver: Når leken snakker, snakker foreldrene mindre (AAP, om gaver uten teknologi).
Ideer til jula

Snakk med familien så tidlig som mulig. Besteforeldre, tanter, onkler og faddere gir gaver med kjærlighet, og det blir som regel bedre mottatt å foreslå noe enn å be om mindre. For eksempel: «I år prøver vi å ikke samle på oss så mange leker hjemme. Hvis dere har lyst, hadde vi blitt kjempeglade om dere i stedet for enda en leke ville bruke en ettermiddag sammen med barna eller ta dem med i dyreparken, med noe lite å åpne den dagen. Eller en bok, det er det alltid plass til.» Er gaven allerede kjøpt, tas den imot med like stor glede: Den kan alltids åpnes senere.
Ikke ta fram alt på samme dag. Åpne noen gaver, og spar andre til om noen uker. Etterpå har dere noen få fremme og resten i en kasse, og så bytter dere innimellom. Det er det forskeren bak studien anbefaler, selv om studien ikke testet det. Har du et barn på 6 år som teller pakkene, kan det selv få velge hvilke som skal spares til senere. Og kommer gavene på to forskjellige dager, har dere fordelingen klar.
Lag plass til det som kommer. Før jul kan dere gå gjennom lekene barnet ikke bruker lenger: Noen settes bort, noen gis bort, og noen går tilbake i hylla. Er barnet 6 år, la det bestemme selv. Og benytt anledningen til å fjerne det som er ødelagt: En sprukket leke kan miste små deler eller, hvis den er magnetisk, en magnet.
Leker der det er barnet som skaper leken. Klosser, dukker, et lekekjøkken, plastelina, papir og farger. AAP minner om at noe så enkelt som en pappeske eller en tegneblokk fortsatt gjør de minste glade (AAP, om hvordan du velger leker). Om hvordan du gir plass til den leken, skriver vi i «Slik stimulerer du barns kreativitet».
Kommer det en leke med lys og lyd, så la den ikke ta plassen til leken med deg. Du trenger ikke gjemme den: Du kan skru ned lyden, spare den til bestemte stunder eller ta ut batteriene en stund. Er det knappcellebatterier, legg dem et sted barnet ikke når, og lukk lokket godt. AAP anbefaler å unngå svært bråkete leker for å ta vare på hørselen.
En opplevelse, med noe å ta på. AAP og logopedforeningen foreslår også å gi opplevelser, for eksempel billetter til dyreparken eller et museum (AAP, om gaver uten teknologi). Men med et forbehold: I fire studier med barn på 3 til 17 år hadde barna på 3 til 12 år mer glede av ting enn av opplevelser, og med alderen vinner opplevelsene terreng (Chaplin og kolleger, 2020). Forfatterne knytter det til hukommelsen: De små nyter opplevelsen veldig mens den pågår, men leken er der fortsatt dagen etter. For et barn på 6 år kan en billett alene føles som lite. Med et lekedyr fra dyreparken og noen bilder fra den dagen kan opplevelsen vare lenger.
Sikkerhet, særlig hvis dere har barn under 3 år hjemme
Knappcellebatterier. De finnes i fjernkontroller og i mange apparater hjemme, og også i noen leker, sko og klær med lys. Hvis et barn svelger et, kan det gi brannskader innvendig på kort tid, selv om batteriet er flatt. Tape igjen lokk som ikke lukker godt, og oppbevar ekstrabatterier og brukte batterier utenfor barnets rekkevidde, også den dagen dere bytter dem. Hvis du mistenker at barnet har svelget et, dra til legevakten uten å vente på at det kommer symptomer (AAP, om knappcellebatterier).
Magneter. Sett med hundre eller flere sterke magnetkuler eller magnetkuber bør ikke finnes i et hjem med barn, ifølge AAP: Svelger barnet mer enn én, trekker de hverandre til seg inne i tarmen med nok kraft til å gi alvorlige skader, og det kan bli nødvendig å operere. Leker som har magneter inni, som magnetiske byggeklosser, kan man ha: Sjekk dem innimellom i tilfelle noen har fått sprekker. Tror du barnet har svelget en magnet, kontakt fastlegen eller legevakten uten å vente: Vondt i magen eller oppkast forveksles med omgangssyke (AAP, om magnetiske leker).
Små deler. AAP anbefaler at alle leker og delene deres er større enn munnen til barnet (AAP, om hvordan du kjøper trygge leker). I EU og EØS, også i Norge, er leker som kan være farlige for barn under tre år, merket med en advarsel om at de ikke er egnet for barn under 36 måneder, eller med en sirkel med et overstreket babyansikt og «0-3». Grunnen, nesten alltid små deler, står på esken eller i bruksanvisningen. Merkingen sier ikke noe om leken passer for barnets modenhet: Den advarer mot en fysisk fare. Og den står ofte på lekene til eldre søsken, så det er lurt at de ikke blir liggende på gulvet. Utenfor EU og EØS er merkingen annerledes: Se etter minstealderen og grunnen.
En lastebil og en bøtte
I En lastebil til to, en fortelling for barn på 2 og 3 år, dytter Pompon den røde lastebilen sin gjennom sanden når Yarena kommer og legger hånden på den. «Min!» Mamma Gris tar ikke lastebilen fra dem: Hun setter en gul bøtte foran Yarena og setter seg litt lenger unna.
Yarena fyller bøtta, men den er for tung å løfte. Pompon ser på bøtta, ser på lastebilen sin, ser på bøtta igjen … og dytter lastebilen mot henne. Sammen fyller de bøtta, tømmer den i lastebilen og dytter lastebilen av sted. To enkle leker, en voksen i nærheten som ikke styrer, og det blir lek for begge. Om hvor vanskelig det er å dele i den alderen, skriver vi i «Barnet mitt deler ikke».
Guiden som følger fortellingen i appen, foreslår et spørsmål til etterpå: «Har du noen gang lekt ved siden av noen uten å leke akkurat det samme? Hvordan var det?» Med barn på 2 og 3 år holder det å spørre hva de gjorde sammen med bøtta.

En lastebil til to
Å leke sammen, litt etter litt
Pompon er i sandkassen med den røde lastebilen sin, og sier brum-brum mens han kjører og tømmer sand om og om igjen. Leken hans er hel, rolig og glad. Så kommer Yarena, med de grønne øynene sine, og legger hånden på lastebilen. Pompon klemmer den hardt: «Min!». Mamma Gris dukker opp et øyeblikk, legger noe gult i sanden, og går og setter seg litt lenger unna. Etter det er de to små i samme sandkasse, hver med sitt, og titter på hverandre med et lite blikk — helt til noe uventet får dem begge til å dytte lastebilen sammen.
Les dette barneeventyret i Semillita-appen



