Datteren din på to år vil hjelpe deg med å sette på vaskemaskinen. Hun putter de rene sokkene sammen med de skitne, tar ut halvparten for å putte dem inn igjen, og det du gjør på to minutter, tar ti. Du sier «la det være, jeg gjør det selv», og hun går sint sin vei.
Lysten til å hjelpe kommer veldig tidlig, lenge før hjelpen sparer deg for arbeid. Her er oppgaver som passer i hver alder, hvordan du ber om dem med mindre krangling, og hva du kan prøve hvis barnet ditt er større og bare hjelper til for å få noe igjen.
Hva barnet kan gjøre i hver alder

- 2 og 3 år (våre egne ideer): putte klærne i vaskemaskinen og trykke på knappen, bære de skitne klærne sine til skittentøyskurven, legge lekene i en stor lekekasse, legge serviettene på bordet, vanne en plante, røre i kakerøra eller feie med en liten kost.
- 4 år (våre egne ideer): dekke bordet med tallerkener som ikke knuser, finne sokker som hører sammen, vaske frukten, hjelpe til med å rydde inn varene etter handleturen eller gi kjæledyret mat.
- Fra 5 til 7 år: Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) foreslår blant annet å re opp senga, dekke på og rydde av bordet, rydde bort lekene, legge skittentøyet i kurven, tømme papirkurvene, feie, sortere klesvasken, vanne plantene eller vaske plasttallerkener.
- Fra 8 til 10 år: alt fra listen over, og i tillegg støvsuge, hjelpe til med middagen, lage seg et lite mellommåltid, legge bort klærne sine og sette på plass varene etter handleturen (AAP, om oppgaver etter alder).
AAP har ingen liste for barn under 5 år. Du ser at noen oppgaver går igjen: Når barnet er 2 eller 3 år, gjør det dem sammen med deg og på sin egen måte, mens AAP-listen tenker på barn som allerede klarer dem på egen hånd. Den samme siden ber deg om ikke å forvente at det blir perfekt, og om å rose innsatsen, ikke resultatet. Den advarer også om at et barn som møter for store krav, eller som blir kritisert for hvordan det gjør oppgaven, kan ende med å sette seg på bakbeina.
Og at hjelpen av og til er mer i veien enn til hjelp, er helt vanlig: I en spørreundersøkelse blant 528 familier i USA med barn fra 1 til 4 år fortalte tre av fire om det (Hammond og Brownell, 2018).
Slik ber du barnet om hjelp
La barnet hjelpe på ordentlig, selv om resultatet blir dårligere. Det er lett å ende opp med å gi barnet en liksomjobb, som en tørr klut mens du vasker opp, bare så det har noe å holde på med. Noen forskere som studerer hvordan barn hjelper til, mistenker, selv om de ikke har bevist det, at det å holde barna unna den ekte oppgaven på denne måten litt etter litt slukker lysten (Coppens og kolleger, 2020). Det vi selv kommer på, er å gi barnet en ekte bit av jobben: å putte sokkene i trommelen, å trykke på knappen.
Når det haster, gjør du det selv. Morgenene da dere må løpe ut døra, er ikke tiden for å lære å kneppe knappene selv. Spar oppgavene til dere ikke skal rekke noe, som lørdag formiddag, og den dagen det ikke er tid, gjør du det bare selv. Dette gjelder oppgaven, ikke et barn som har satt hælene i bakken: Da er det noen ganger raskere å stoppe opp et minutt enn å tvinge (det er vår egen erfaring, ikke en studie), slik pappaen til Leo opplever i fortellingen helt til slutt.
Beskriv problemet i stedet for å gi ordre. «Det ligger noen klosser igjen i hjørnet» i stedet for «rydd opp nå». Det hjelper også å forklare hvorfor det må gjøres, å la barnet bestemme hvordan, eller å synge det. En studie fra Montreal observerte rundt hundre barn på 2 år i laboratoriet og så dem igjen halvannet år senere (85 var med helt til slutt). Jo mer foreldrene gjorde disse tingene når de ba barna rydde, desto villigere var barna til å samarbeide senere. Trusler, kritikk, å tvinge dem med makt eller å love dem noe for at de skulle rydde, hang sammen med at barna samarbeidet noe dårligere (Laurin og Joussemet, 2017). Alt ble målt under ett, så man vet ikke hva som betyr mest, eller om det ene fører til det andre.
La barnet bestemme der det går an. «Vil du ha på deg den blå eller den røde T-skjorta?», «Skal vi rydde bort bilene eller dyrene først?» På siden sin om disiplin råder AAP deg til å la barn i førskolealder velge mellom flere alternativer som du synes er greie (AAP, om disiplin). Vi har ikke funnet noen studie som har testet dette i denne alderen, men det koster lite.
Med små barn er et takk bedre enn en belønning. I et eksperiment lot en forsker som barna ikke kjente, ting falle i gulvet foran barn på 20 måneder, og barna plukket dem opp for henne. Etterpå, da ingen lenger ga dem noe tilbake, plukket barna som før hadde fått en leke for hver ting, opp tingene litt over halvparten av gangene. De som bare hadde fått takk eller ingenting, gjorde det 8 eller 9 av 10 ganger (Warneken og Tomasello, 2008). Det var én enkelt økt, med 12 barn i hver gruppe, og forfatterne selv peker på at en belønning kunne fungere når et barn har veldig liten lyst til å hjelpe. Med et lite barn som allerede vil bidra, holder det med et «takk, du har hjulpet meg masse».
Hvis barnet ditt er større og bare hjelper til for å få noe igjen
I intervjuer med mødre som bor i USA, hjalp de fleste barna på 2 og 3 år til av eget initiativ. Blant familiene med barn på 6 eller 7 år hjalp barna i familier med meksikansk bakgrunn gjerne til av seg selv (det var andre familier, ikke de samme barna som før), mens det i hvite middelklassefamilier var vanligst å hjelpe til når barna ble bedt om det, eller for å få noe igjen. Forfatterne tror at måten hvert miljø oppdrar barn på, forklarer dette, i hvert fall delvis. Men dette er intervjuer med forskjellige familier i hver alder (12 i hver gruppe ved 6 eller 7 år), og på den måten kan det ikke bevises (Coppens og Rogoff, 2021).
Ingenting av dette er bevist, så du har heller ingen grunn til å tro at du har ødelagt noe. På siden sin om oppgaver setter AAP oppriktig ros først, og nevner ukepenger eller klistremerker som noe man kan vurdere hvis barnet fortsatt ikke gjør oppgavene sine til tross for påminnelser. Slik vi ser det, passer det med det forfatterne av eksperimentet med barna på 20 måneder pekte på: En belønning gir kanskje mening når lysten mangler. Hvis du allerede gir noe tilbake, trenger du ikke å kutte det ut over natta. Vårt forslag, uten å love deg noe: én ekte oppgave som er barnets egen, som å dekke bordet til middag hver dag, å be om den ved å beskrive det som trengs, og å takke når barnet gjør den, selv om det foreløpig fortsatt er en belønning.
Nytter det på lang sikt?
Det finnes lite data. I en studie med nesten 10 000 barn i USA følte de som gjorde oppgaver hjemme jevnlig da de var 5 eller 6 år, seg litt mer kompetente da de var 8 eller 9, enn de som nesten aldri gjorde det (White og kolleger, 2019). Forskjellen er liten, og det kan være at barn som er mer kompetente, rett og slett får flere oppgaver.
Fortellingen: vinterklær midt på sommeren
I Ikke uten min genser, en fortelling for barn på 2 og 3 år, våkner Leo en kjempevarm sommerdag og vil ha på seg vintergenseren sin, den med snømannen. Foreldrene har dårlig tid: De forklarer ham at det er varmt, og pappaen prøver å dra den tynne, stripete genseren over hodet på ham. Jo mer de insisterer, desto mer gråter Leo. Helt til pappaen stopper opp, setter seg på huk ved siden av ham og ser på ham uten å si noe. Da slutter Leo å gråte.
Mammaen foreslår at genseren blir med dem på eventyr i ryggsekken. Ingen tar den fra ham, og det han klarer selv, gjør han selv: Han bretter den på sin egen måte, legger den i sekken og lukker den. Etterpå løfter han armene for å få på seg den stripete genseren. Guiden som følger fortellingen i appen, foreslår et spørsmål til etterpå: «Finnes det et plagg som du liker veldig godt å ha på deg? Hva er så spesielt med det?» Hvis krangling om klær hører med til hver morgen hjemme hos dere, skriver vi om hva som ligger bak, i «Ikke den genseren, jeg vil ha en annen».

Ikke uten min genser
Superkraften til å bestemme selv
Det er en travel morgen hjemme hos Leo. Foreldrene har lagt fram klærne, men Leo vil ikke ha dem på: han vil ha favorittgenseren sin, selv om det er veldig varmt ute. Jo mer de forklarer og jo mer de maser, desto sterkere sier han nei. Helt til noen stopper opp, setter seg på huk i hans høyde og virkelig ser ham.
Les dette barneeventyret i Semillita-appen



