Bearbeiding av Askepott
Lyset du bærer inni deg
Les dette eventyret i appen
Eventyrene leses kun i mobilappen. Skann QR-koden for å åpne denne siden på mobilen din.
Hvis du allerede har appen installert, trykk for å åpne eventyret. Hvis ikke, installer den først.
Slik begynner eventyret
Om natta, mellom røttene til et gammelt tre, sprang det ut hvite blomster. De het lykteblomster. Ceni vannet dem én etter én med duggdråper. Hun hadde dem i et sammenbrettet blad som hun holdt i den ene hånden. Hun var en liten ildflue, men lyset hennes var stort og varmt som en glo. Hun bar det på lavt bluss, helt lavt, klemt sammen inni magen. Akkurat nok til å se hvor hun tråkket.
I greinene lenger opp bodde stemoren hennes og de to stesøstrene hennes. Alle tre hadde et spinkelt, elegant lite lys, og de brukte hele natta på å pusse det. «Et pent lys merkes ikke», pleide stemoren å si. «Et pent lys er diskré.»
Cenis lys merktes. Var hun uoppmerksom et lite øyeblikk, ble hele treet gyllent. «Skru det ned», sa stesøstrene bryskt og holdt seg for øynene. «Du blender. Ingen kommer til å ville være sammen med deg hvis du går rundt og lyser sånn.» Ceni skrudde det ned og ba om unnskyldning.
Vil du vite hvordan det fortsetter? Les og lytt til hele eventyret i Semillitas gratisapp — uten reklame.
Guide for familier
💭 Hva handler denne fortellingen om?
Ceni er en ildflue som steller blomster som springer ut om natta, mellom røttene til et gammelt tre. Lyset hennes er stort og varmt, men hun holder det på lavt bluss, for hjemme får hun høre at det er til bry, og at ingen kommer til å ville være sammen med henne. Når det blir kunngjort ball på enga, blander lysten til å være med seg med redselen for å trekke oppmerksomheten til seg. Denne bearbeidingen av Askepott utforsker hva vi kjenner på når vi prøver å delta, men er redde for å bli avvist.
🧠 Hva lærer barna?
- Mot kan begynne med et lite skritt, også når vi fortsatt er redde.
- Initiativ gjør det mulig å prøve noe vi har lyst til, selv om vi nærmer oss forsiktig i begynnelsen.
- Egenverdien vår avhenger ikke av at andre godkjenner alt vi er.
- Signalene fra kroppen kan hjelpe oss å kjenne igjen når vi er flaue, anspente eller lettet.
- Å ha noen sammen med seg kan gjøre det lettere å delta, samtidig som hver enkelt får bestemme selv.
- Identiteten vår rommer det som gjør oss forskjellige, og som vi kan dele i vårt eget tempo.
🤝 Hvordan kan man fortsette samtalen?
- «Hva har du lyst til å prøve, selv om det fortsatt er litt skummelt?»
- «Hvordan kjenner du det i kroppen når du er redd for hva andre skal tenke?»
- «Hva liker du å dele av deg selv når du føler deg trygg sammen med noen?»
- «Hva kan andre gjøre for at det skal bli lettere for deg å være med?»
🎯 Pedagogisk fokus
Fortellingen gir rom for frykten for å bli avvist og for skammen, uten å kreve at de må forsvinne før man kan være med. Cenis lys gir et konkret bilde å snakke ut fra: det hver enkelt føler at den må skjule, og det man trenger for å vise seg frem i sitt eget tempo. Å lese sammen åpner for å utforske små forsøk og måter å støtte på, uten å gjøre motet til et krav om å klare alt alene eller å gjøre alle til lags.
Flere eventyr du kanskje vil like
Bearbeiding av Den stygge andungen
Flokkens hjerte · Det som gjør deg annerledes, er superkraften din
Oppdag
