Flokkens hjerte · Det som gjør deg annerledes, er superkraften din
Eventyrene leses kun i mobilappen. Skann QR-koden for å åpne denne siden på mobilen din.
Hvis du allerede har appen installert, trykk for å åpne eventyret. Hvis ikke, installer den først.
Det hvite vannet glitret i sola. Ved bredden bodde tre unge svaner: Lirio, Brisa og Alba. De strakk på halsene og pusset fjærene sine. De ville være de eleganteste ved vannet.
Blant svanene bodde Ona, en liten og rund gås med grå fjær og oransje nebb. Hun gikk langsomt og smilte hele tiden. Hun så ikke på speilbildet sitt. Hun så på alt det andre.
En morgen landet en blå øyenstikker på nebbet til Ona. Hun sto så stille at hun ikke engang blunket. «Se så fin», sa hun lavt. Men svanene fortsatte å pusse seg og snudde seg ikke.
Vil du vite hvordan det fortsetter? Les og lytt til hele eventyret i Semillitas gratisapp — uten reklame.
Innholdsvarsler
Ona er en liten og rund gås som bor ved bredden av Det hvite vannet, blant tre svært elegante unge svaner. Mens de bekymrer seg for å se perfekte ut, ser Ona på øyenstikkere, nynner stille og koser seg med de små tingene. Når noe går galt på vannet, reagerer hun med ømhet, uten å be om noe tilbake. En fortelling om det som er annerledes, og som blir værende uten å be om lov.
Denne fortellingen bekrefter opplevelsen til barna som har følt seg annerledes enn gruppen, og også til dem som en gang har stengt en annen ute uten å forstå skaden. Ona viser en selvfølelse som ikke trenger bekreftelse: hun er allerede lykkelig med den hun er. Fortellingen snur den klassiske integreringsmodellen på hodet — her er det ikke den som er annerledes, som må forandre seg for å passe inn, det er de andre som lærer å se henne. Den er spesielt nyttig for å snakke om nevromangfold — de ulike måtene barn lærer, føler og møter verden på — og for å bekrefte egne tempoer, ulike følsomheter og unike måter å være i gruppen på.
