Ona, en liten og rund gås med grå fjær og oransje nebb, smiler stille ved bredden av et vann. En blå øyenstikker sitter på nebbet hennes. I bakgrunnen pusser tre unge hvite svaner — Lirio, Brisa og Alba — fjærene sine ved siden av vannliljene. En varm stemning, mykt sollys over vannet.
Eventyr fra STAR-samlingenSe STAR-samlingen

Bearbeiding av Den stygge andungen

Flokkens hjerte · Det som gjør deg annerledes, er superkraften din

Les dette eventyret i appen

Eventyrene leses kun i mobilappen. Skann QR-koden for å åpne denne siden på mobilen din.

Hvis du allerede har appen installert, trykk for å åpne eventyret. Hvis ikke, installer den først.

Last ned i App StoreLast ned på Google Play
Illustrasjon av Bearbeiding av Den stygge andungen — 1
Illustrasjon av Bearbeiding av Den stygge andungen — 2
Illustrasjon av Bearbeiding av Den stygge andungen — 3
Illustrasjon av Bearbeiding av Den stygge andungen — 4
Illustrasjon av Bearbeiding av Den stygge andungen — 5

Guide for families

Content warnings

Denne fortellingen viser utestenging fordi noen ser annerledes ut, og hånlige kommentarer mot hovedpersonen. Forsoningen til slutt er stille, uten store ord. Det kan være fint å lese den i en rolig stund der dere kan snakke sammen etterpå.

🎯 Veiledning for pedagoger: «Bearbeiding av Den stygge andungen: Flokkens hjerte · Det som gjør deg annerledes, er superkraften din»

💭 Hva handler denne fortellingen om?

Ona er en liten og rund gås som bor ved bredden av Det hvite vannet, blant tre svært elegante unge svaner. Mens de bekymrer seg for å se perfekte ut, ser Ona på øyenstikkere, nynner stille og koser seg med de små tingene. Når noe går galt på vannet, reagerer hun med ømhet, uten å be om noe tilbake. En fortelling om det som er annerledes, og som blir værende uten å be om lov.

🧠 Hva lærer barna?

  • Den betingelsesløse selvfølelsen lærer oss at verdien vår ikke avhenger av om andre liker oss
  • Den utholdende godheten handler om å hjelpe også når ingen takker oss
  • Ekte tilhørighet oppnår man gjennom ømhet, ikke gjennom tilpasning
  • Den stille anerkjennelsen er noen ganger verdt mer enn noen unnskyldning
  • Det som er annerledes, er en rikdom for gruppen, ikke en hindring som må rettes opp
  • Det egne tempoet fortjener like mye respekt som tempoet til andre

🤝 Hvordan fortsette samtalen?

  • «Har du noen gang følt deg annerledes enn de andre på skolen eller på lekeplassen? Hvordan var det?»
  • «Hvilke ting gjør deg glad, selv om vennene dine ikke synes de er så spennende?»
  • «Hva kan vi gjøre når vi ser at noen holder en annen utenfor leken?»
  • «På hvilke måter kan vi si unnskyld uten ord?»

🎯 Pedagogisk tilnærming

Denne fortellingen bekrefter opplevelsen til barna som har følt seg annerledes enn gruppen, og også til dem som en gang har stengt en annen ute uten å forstå skaden. Ona viser en selvfølelse som ikke trenger bekreftelse: hun er allerede lykkelig med den hun er. Fortellingen snur den klassiske integreringsmodellen på hodet — her er det ikke den som er annerledes, som må forandre seg for å passe inn, det er de andre som lærer å se henne. Den er spesielt nyttig for å snakke om nevromangfold — de ulike måtene barn lærer, føler og møter verden på — og for å bekrefte egne tempoer, ulike følsomheter og unike måter å være i gruppen på.

Flere eventyr du kanskje vil like

Lilleulv sitter på bakken på lekeplassen med hengende ører, omgitt av Lillebjørn, Fanti og Pompon som kommer bort med gress og jord i hendene, med det lille trehuset under sklia i bakgrunnen.
Illustrert barnebok. Marina, en havfruejente med kobberfarget hår, smiler i vannet ved en molo mens fire barn synger med armene i været på steinen. Vannet rundt henne farges oransje, gult, grønt og lilla. En fortelling om å sette ord på det man føler og dele stemmen sin, for barn mellom 6 og 8 år.
Illustrert barnebok om Marina, en havfrue som elsker blått, og Suno, en havmann som elsker rosa. Pedagogisk fortelling om kjønnsstereotypier og aksept for barn mellom 3 og 6 år. Kort eventyr med verdier om mangfold, ekthet og inkludering. Farger er verken for gutter eller jenter.
Amara, ei jente med rød kappe og ei hette brodert med kente- og adinkramønster, går med bestemte skritt langs en jordsti i skogen. Ved siden av henne et hvitt, lodden lam med en liten veske over skulderen. I bakgrunnen omrisset av et baobabtre i et varmt, gyllent lys.