Lilleulv sitter på bakken på lekeplassen med hengende ører, omgitt av Lillebjørn, Fanti og Pompon som kommer bort med gress og jord i hendene, med det lille trehuset under sklia i bakgrunnen.

En egen versjon av De tre små grisene

Roens hus · Der blåsingen ikke skremmer noen

Les dette eventyret i appen

Eventyrene leses kun i mobilappen. Skann QR-koden for å åpne denne siden på mobilen din.

Hvis du allerede har appen installert, trykk for å åpne eventyret. Hvis ikke, installer den først.

Last ned i App StoreLast ned på Google Play
Illustrasjon av En egen versjon av De tre små grisene — 1
Illustrasjon av En egen versjon av De tre små grisene — 2
Illustrasjon av En egen versjon av De tre små grisene — 3
Illustrasjon av En egen versjon av De tre små grisene — 4
Illustrasjon av En egen versjon av De tre små grisene — 5

Guide for families

Content warnings

Denne fortellingen viser en figur som av frustrasjon ødelegger de andres lek og gråter. Det kan være fint å lese den i en rolig stund der barna kan snakke om den etterpå.

🎯 Veiledning for pedagoger: «En egen versjon av De tre små grisene»

💭 Hva handler fortellingen om?

Lilleulv kommer til lekeplassen full av lyst til å leke. De andre barna er så oppslukt av sine egne byggverk at de ikke ser ham. Når frustrasjonen blir for stor, blåser Lilleulv — og ting går i stykker. Men da han endelig gråter, skjer det noe: de andre kommer nærmere. Og det viser seg at alle, på sin egen måte, var alene.

🧠 Hva lærer barna?

  • Ensomhet kler seg av og til ut som sinne: det som ser ut som raseri, kan skjule et ønske om å bli sett og å høre til.
  • Innlevelse trenger ikke alltid ord: en stille gest kan si mer enn noen setning.
  • Tilhørighet kan komme når man minst venter det, og ikke alltid på den måten vi ber om.
  • Gråt er ingen svakhet: det er den ekte følelsen som lå under alt det andre.
  • Å leke sammen oppstår av små handlinger, ikke av store ord.

🤝 Hvordan kan man fortsette samtalen?

  • «Har du noen gang hatt lyst til å leke med noen og ikke visst hvordan du skulle spørre?»
  • «Når du er alene i friminuttet, hva gjør kroppen din da? Hva føler du?»
  • «Kan du huske en gang du gjorde noe du ikke ville gjøre fordi du var veldig lei deg inni deg?»
  • «Finnes det en måte å invitere noen med på lek uten å bruke ord?»

🎯 Pedagogisk fokus

Denne fortellingen lærer ikke bort en teknikk for å kontrollere følelser: den foreslår at sinne ofte ikke er problemet, men tegnet på et problem. Når vi er der for et barn som har ødelagt noe som tilhører en annen eller reagert kraftig, åpner fortellingen et annet spørsmål: hva trengte barnet som det ikke klarte å be om? Det å bygge sammen til slutt er ingen lettvint lykkelig slutt — det er et bilde på hva som skjer når noen leser det behovet i stillhet.

Flere eventyr du kanskje vil like

Ona, en liten og rund gås med grå fjær og oransje nebb, smiler stille ved bredden av et vann. En blå øyenstikker sitter på nebbet hennes. I bakgrunnen pusser tre unge hvite svaner — Lirio, Brisa og Alba — fjærene sine ved siden av vannliljene. En varm stemning, mykt sollys over vannet.
Illustrert barnebok. Marina, en havfruejente med kobberfarget hår, smiler i vannet ved en molo mens fire barn synger med armene i været på steinen. Vannet rundt henne farges oransje, gult, grønt og lilla. En fortelling om å sette ord på det man føler og dele stemmen sin, for barn mellom 6 og 8 år.
Amara, ei jente med rød kappe og ei hette brodert med kente- og adinkramønster, går med bestemte skritt langs en jordsti i skogen. Ved siden av henne et hvitt, lodden lam med en liten veske over skulderen. I bakgrunnen omrisset av et baobabtre i et varmt, gyllent lys.
Illustrert barnefortelling. Milo, en liten drage med oransje-kobberfargede skjell som glinser mykt, i en scene fra fortellingen mens en røykstripe kommer ut av nesen hans. En fortelling om å kjenne igjen sinnet i kroppen og lære å slippe ut røyken litt etter litt, for barn fra 4 til 6 år. [Tekst som skal finpusses etter den visuelle produksjonen i CP4.]