Kjøkkenklokka viser halv seks, det er fortsatt mørkt ute, og barnet ditt står ved senga di, lys våkent. I går på denne tiden sov det som en stein. Denne morgenen er klokka ikke halv seks for den lille: den er halv sju, det tidspunktet barnet alltid står opp. Det eneste som har forandret seg hjemme, er tiden klokkene viser.
I andre hjem skjer det motsatte. Klokka stilles fram, og barnet som pleide å sovne halv ni, ligger og vrir seg i senga med åpne øyne, fordi kroppen tror klokka er halv åtte. Og bor du et sted der klokka aldri stilles, kan du bruke dette like godt på en reise med tidsforskjell, en skole med andre tider eller søvnen når skoleåret er slutt.
Hvorfor én time merkes så godt
Et lite barn ser ikke på klokka for å vite om det er natt. Det har sin egen klokke inni seg, og den stilles først og fremst av lyset og av det som skjer til samme tid hver dag: når barnet står opp, når det spiser, når det er ute, når det bader. Når klokka stilles, hopper veggklokka brått, mens kroppens klokke blir stående der den var. I noen dager kommer søvnen, sulten og lysten til å leke en time før eller en time etter det klokkene hjemme viser.
Tidsomstilling hos små barn er lite forsket på. Det som følger, blander derfor det man vet om kroppens klokke generelt med det familier og helsepersonell forteller.
Som regel varer forskyvningen noen dager, og hos noen barn trekker den ut i opptil et par uker. Vanligvis er det ikke et tilbakeskritt, og det betyr ikke at noe er galt med søvnen. Det kommer nok en dårlig natt innimellom, og det er å vente. Sover barnet fortsatt tydelig dårligere enn før etter to uker, snakk med helsestasjonen, som også vil se på andre mulige årsaker. Spør dem også før du vurderer melatonin eller andre kosttilskudd.
Lyset viser retningen
Lys er et av signalene som veier tyngst når kroppens klokke skal stilles. Morgenlyset stiller den fram, og lyset om ettermiddagen og kvelden stiller den tilbake. Derfor er rådet forskjellig etter hvilken vei klokka er flyttet. Måltider og lek ute til de nye tidene kan også hjelpe.
Hva du kan gjøre, alt etter hvilken vei klokka flyttes
Når klokka stilles tilbake, våkner barnet en time tidligere enn klokka viser, og blir trøtt tidligere enn ventet utover ettermiddagen. Om morgenen kan du prøve å gjøre den første timen rolig og med dempet lys i huset, så kroppen ikke tar den for starten på dagen. Går det ikke, gjør det ingenting, det er bare noen dager. Om ettermiddagen hjelper lys og bevegelse barnet med å holde ut til den nye leggetiden. Klarer barnet knapt å holde øynene åpne klokka sju, legg det litt tidligere den kvelden, og skyv leggetiden senere i små steg.
Når klokka stilles fram, er det tungt å sovne til den nye tiden, fordi kroppen tror det er en time igjen av dagen, og tungt å komme seg opp etterpå. Om morgenen: rikelig med lys med en gang barnet våkner (er det fortsatt mørkt ute, skru på lysene inne), og må du vekke barnet for å rekke skolen, gjør det i ro og fred. Om kvelden: lavere og varmere lys en stund før leggetid, og helst ingen skjermer. Ikke krev at barnet sovner med en gang. Tar det tid, vær hos barnet mens det venter, uten å fylle tiden med mer prat eller mer lek.
Alt på en gang eller litt etter litt
Det finnes to måter å gjøre det på, og begge er fornuftige.
Den første er å leve etter den nye tiden fra første dag: kveldsmat, bad og legging etter den nye klokka, og så vente til kroppen henger med. Det er enklest å organisere, og det går i takt med resten av verden, skolen inkludert.
Den andre er å flytte kveldsmat, bad og legging et kvarter hver dag mot den nye tiden: senere når klokka stilles tilbake, tidligere når den stilles fram. Med fire slike steg er hele timen tatt igjen. Du kan begynne noen dager før omstillingen, eller justere litt etter litt etterpå hvis den allerede har skjedd. Mange familier med et barn som har vanskelig for endringer, synes dette er lettere å leve med, selv om det krever mer planlegging.
Sover barnet fortsatt middag, flyttes middagsluren på samme måte som resten av dagen. Hos små barn finnes det ingen klare data på at den ene måten virker bedre enn den andre, så velg den som passer hjemmet ditt og barnet du har.
Det som blir som før
Hos små barn kjennes natten igjen på det som skjer før: badet, kveldsmaten, pysjamasen, godnattfortellingen, lyset som dempes. Ved tidsomstillingen holder det å flytte litt på når det hele begynner. Det som skjer inni, kan være likt, i samme rekkefølge og med de samme ordene når dere sier god natt.
Har du ikke en leggerutine ennå, kan du lese i artikkelen om leggerutinen hvordan du bygger den opp.
En avskjed med dagen som ikke ser på klokka
Et godt eksempel er Takk for i dag. Eikenøtt, et lite og veldig livlig ekorn, vil ikke sove: han tror lekene hans fortsatt vil leke med ham. Bestemoren ber ham ikke om å slutte. Hun foreslår at han sier god natt til hver av dem og husker noe fint de gjorde sammen den dagen, og Eikenøtt sier god natt til ullballen, bamsen, gyngestolen og puten sin. Til slutt er det Bestemoren som sier god natt til ham, og brystet til begge hever og senker seg i takt.
Takk for i dag
Et godnatteventyr
Eikenøtt er et lite ekorn fullt av energi som ved leggetid føler at lekene fortsatt trenger ham for å fortsette å leke. I stedet for å tvinge ham til å sove, foreslår Bestemoren en helt spesiell avtale: å ønske lekene god natt mens de husker hvor gøy de hadde det sammen i løpet av dagen.
Les dette barneeventyret i Semillita-appen
