Åtte bein til en elefant
Les dette eventyret i appen
Eventyrene leses kun i mobilappen. Skann QR-koden for å åpne denne siden på mobilen din.
Hvis du allerede har appen installert, trykk for å åpne eventyret. Hvis ikke, installer den først.
Slik begynner eventyret
Blyantspissen skrapte mot det tykke papiret. Astrid tegnet det åttende beinet under magen til elefanten. Noen bein rakk helt ned til bakken, mens andre stakk ut til sidene. Hun la viskelæret på bordet og løftet arket.
Bestefar satt og leste i lenestolen. «Bestefar, se hva jeg har laget.» Han så opp fra boka og smilte. «Neimen, en elefant.» Astrid la arket tilbake på bordet foran ham. «Jeg kommer straks. Jeg skal på do.»
Bestefar la inn bokmerket og lukket boka. Han tok tegningen og rettet på brillene. «Men hva har du tegnet, en elefant eller en edderkopp?», spurte han med høy stemme, så hun skulle høre ham. Astrid svarte fra badet, men stemmen blandet seg med lyden av vannet fra krana. Han fikk ikke tak i ordene.
Vil du vite hvordan det fortsetter? Les og lytt til hele eventyret i Semillitas gratisapp — uten reklame.
Guide for familier
💭 Hva handler fortellingen om?
Astrid er fem år og vil vise bestefaren sin en tegning. Han mener at noe må rettes på, og forandrer tegningen uten å spørre henne. En ettermiddag med familien blir utgangspunktet for en fortelling om hvor vondt det er å ikke bli lyttet til, og om å ta vare på et forhold etter å ha såret noen.
🧠 Hva kan barna lære?
- Å lytte hjelper oss å forstå hva andre vil uttrykke, før vi blander oss inn i det de holder på med.
- Å vise respekt for en tegning betyr å spørre før vi endrer den, selv når vi tror at vi hjelper.
- Tristhet og sinne fortjener å bli tatt på alvor også når den som har såret oss, er glad i oss.
- Å gjøre godt igjen krever at vi erkjenner at vi har såret noen, og viser omsorg gjennom handlinger som respekterer den andres valg.
- Voksne trenger også å øve på å stoppe en impuls, ved å stanse før de retter på noe eller forteller hvordan det skal gjøres.
- Å få den tiden en trenger innebærer å kunne være lei seg etter en unnskyldning uten å måtte svare med en gang.
🤝 Hvordan kan vi snakke videre om dette?
- «Hva tror du Astrid ville dele da hun kom med tegningen sin?»
- «Hva kunne bestefar ha spurt om før han tok viskelæret?»
- «Hvordan kan han være der for Astrid mens hun fortsatt er lei seg?»
- «Når du viser fram noe du har laget, hvordan vil du at andre skal se på det sammen med deg?»
🎯 Pedagogisk tilnærming
Fortellingen tar på alvor at det gjør vondt når noen endrer det en jente har uttrykt, uten å lytte til henne. Respekten for henne avhenger ikke av hvor flink hun er til å tegne. Den voksne har ansvaret for å gjøre godt igjen, og kan innrømme feilen sin og øve på å stoppe trangen til å gripe inn. Jenta får beholde valgene sine og bruke tiden hun trenger, uten å måtte trøste ham eller tilgi med en gang. Samtalen kan holde seg til personene i fortellingen; barna velger selv om de vil dele egne opplevelser.
Flere eventyr du kanskje vil like
