

Har du sett det selv?
Keiseren i dette riket er en forfengelig påfugl som en vakker dag går i opptog med en kappe som ikke finnes. Foran ham går en herold og kunngjør at bare de riktig kloke kan se den, og hele torget klapper for farger som ingen egentlig ser. I folkemengden står en liten geitekilling, Brita, som ikke får plass i fremste rekke. Hun kommer seg opp på den lave muren rundt fontenen og ser. Det hun ser derfra, stemmer ikke med det alle de andre sier, så hun går ned for å sjekke det på nært hold.
💡 En morsom detalj: denne fortellingen er mest kjent i versjonen som dansken Hans Christian Andersen skrev i 1837, men den ble fortalt allerede fem hundre år tidligere, og på spansk: den står i El Conde Lucanor, boka som don Juan Manuel gjorde ferdig i 1335. Det som derimot er Andersens idé, er å la en liten en si høyt det hele torget tier om. Her er det Brita som har den rollen, hun som ikke engang hadde klart å få en plass der hun kunne se ordentlig.
Denne fortellingen retter ikke opp noe på slutten: ingen anerkjenner det Brita har sjekket, og Keiseren lærer ingenting. Det er med vilje: å stå ved det man har sett selv om ingen følger etter, er én ting, og å overbevise andre er noe helt annet, og boka lover bare det første. Det er verdt å se med varme på landsbykvinnen som stiller seg i køen: hun er ikke dum, hun er en som ser på klærne sine, ser etter hvem som ser på henne, og gjør som alle andre. Det man tar med seg, er ikke en setning, men to konkrete handlinger: å se en gang til når noe ikke stemmer, og å se opp mot himmelen i tide.
Dyrk hagen din med flere historier som denne i Semillita-appen.
Last ned appenFor å tilby de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Samtykke til disse teknologiene lar oss behandle data som nettleseratferd eller unike identifikatorer på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller å trekke tilbake samtykket kan påvirke enkelte egenskaper og funksjoner negativt.