

Og alt forandret seg litt, men ikke så mye.
⚠️ Innholdsvarsler
Toki bor sammen med foreldrene sine i et varmt og kjent hus, der han har stolen sin, plassen sin i sofaen og en sang fra mamma før leggetid. En kveld får han vite at en lillebror er på vei. Når babyen er hjemme, begynner Toki å legge merke til ting som forandrer seg uten at han klarer å sette ord på dem: rutiner som flytter seg, oppmerksomhet som deles, tingene hans som dukker opp igjen. En fortelling om sjalusi som leves i det stille og om en tilhørighet som ikke går tapt selv når hele huset endrer form.
Fortellingen arbeider med den universelle erfaringen av følelsesmessig forskyvning når en familie vokser. Toki setter ikke ord på det han kjenner: han legemliggjør det — han krøller seg sammen, blir helt stille, gråter over av en liten ting som bærer alt det andre. Fortellingen viser en voksen som er til stede uten å forklare, uten å kjefte og uten å kreve at følelsen skal gå fort over, og som i stedet tilbyr en fysisk omsorgshandling. En invitasjon til å lese sammen med de små og gi rom til å snakke om hvordan det kjennes når noe forandrer seg hjemme.
Dyrk hagen din med flere historier som denne i Semillita-appen.
Last ned appenFor å tilby de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Samtykke til disse teknologiene lar oss behandle data som nettleseratferd eller unike identifikatorer på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller å trekke tilbake samtykket kan påvirke enkelte egenskaper og funksjoner negativt.